Arkiv over marts, 2012

Dagens dyk: Wreck Alley

  • 23 meter
  • God sigt
  • Ok marineliv, dog for lille divesite til et fuldt dyk

Ingen Kommentarer

North Sound – nice view!

Den siste ukes tid har vi ligget for anker i North Sound, Virgin Gorda.

Dette stedet er som skapt for seilere.. Selve bukten er beskyttet stort sett fra alle kanter og det er lagt til rette for seilerne når vi kommer til land med free wifi overalt, barer med happy hour og en hel masse aktiviteter man kan joine hvis man føler for det. For å være helt ærlig, så fryktet vi litt hva som kom til å møte oss på nettopp dette stedet. Noen ganger bærer slike steder nemlig preg av at miljøet blir veldig innspist og omgivelsene temmelig kunstige, men i dette tilfellet ble vi positivt overrasket. Selve bukten er ikke på langt nær så over-crowded som vi hadde fryktet og vi har til og med ligget helt alene på et par av ankringsplassene her, selvom vi hadde regnet med at vi ble nødt til å slåss om plassen 😉

Området på land er også fint lagd og beveger man seg ut på noen av de forskjellige trails som går innover øyen er det fine gå og løperuter som vi har nydt godt av. I går fikk vi oss en varm tur opp de bratte bakkene til Virgin Gorda’s høyeste punkt – Gordon Peak. Og, utsikten den feiler ikke noe hverken fra Goron Peak eller de andre toppene!

Men, området her kommer nok til å forandre seg i løpet av det kommende år. Oil Nut bay har lagt ut over 80 eksklusive grunner (tomter) til salg og skulle noen være interessert kan vi opplyse at prisen for en grunn ligger på mellom 1-16 millioner dollar, oppførelsen av villaen kommer selvfølgelig i tillegg 😉

4 Kommentarer

Søndagsbrunch..

20120325-094205.jpg

.. men, det er langt fra så godt vær som vi ser dere har hjemme!

20120325-094318.jpg

3 Kommentarer

The thorny path!

Nu hvor vi her på bloggen har startet vores lille fløjeton om “Cruising BVI”, hvori vi jo kan beretter om ”easy sailing” og fantastisk ankring, så er det jo ikke længe siden at sejllivet så knap så muntret ud. Og vi skylder Jer faktisk en lille beretning fra denne periode, hvor båd og mandskab var trykket i bund.

Tilbage i november 2011 startede vi på den ”lange” vej tilbage til Caribien fra USA`s østkyst (gule pile på billede under). Den gang havde vi ikke den mindste ide om hvad vi havde i vente, men det skulle vise sig at blive de længste mile vi endnu har sejlet. Tradvinden, som på disse kanter altid blæser fra det østlige område, og som så ofte hjælper den glade langturssejler på vej vest over, skulle nemlig ”overraskende” nok viser sig at være knap så behagelig når den komme lige ind i hovedet med 25-30 knob konstant. Op mod vinden gik det, og med 1-2 knobs modstrøm og Atlanterhavsdønningen på 2-3 meter, ja, så måtte Kjersti`s efter et stykke tid erkende, at hun, citat start ”Ikke er nogen sejlpige”, citat slut. Efter knap 2 år bag roret og næsten 13,000 nautisk mil tilbagelagt, ja, som kom denne konstatering lidt som en overraskelse for kaptajnen, da dog kunne medgive at de 2½ dags kryds fra Bahamas til Cacios, heller ikke var den bedste sejloplevelse han havde haft.

Frem kom vi da, men som I tidligere har kunne læse, så fik vores to gæster, Sarah og Jacob, også en smag på hvad det vil sige som stædig sejler, at udfordre den altid tilstedeværende tradvind. Fra Grand Turks til den Dominikanske Republik, hen over den berygtet Mona passage og langs Puerto Rico`s sydkyst måtte Frøja og mandskab igen lægge ryg til tørre tæsk fra bølger, vind og strøm. Så ved ankomsten til BVI i starten af denne måned, forstod vi nu hvorfor denne rute fra USA`s østkyst og til Caribien i folkemunde kaldes den ”Thorny Path”……for ja`, den gør ondt, rigtig ondt på både mandskab og båd. De kloge cruisebøger sig at man kan gøre denne rute til den ”Thornless Path” ved at vælge vejr, rute og tidspunkt der passer, men det fandt vi vist aldrig i vores travlhed.

Så til alle Jer sejler der måtte komme denne vej, have enten god tid til at vente på det rigtige vejrvindue, eller vælg en anden rute (røde pile på billede over). Og til alle Jer andre, så blot en lille historie for hvordan det også kan være at sejle her i ”paradis”.

2 Kommentarer

Anagada – part 2!

Hvor var vi hen igjen.. jo Anagada.. forrige blogg innlegg sluttet vist litt brått.. plutselig fikk jeg nemlig veldig mye mer travelt med å ligge på stranden og lese bok enn å sitte på en restaurant, med langsom internettforbindelse, å skrive blogg – sorry!

Men, jeg starter opp hvor vi slapp sist og som nevnt, har vi nå forvillet oss ”of the beaten track” som man sier på BVI-språket! Den avsidesliggende øyen Anagada ligger nemlig hele 12 nautiske mil (!?!) vekk fra de andre øyene.. altså en seiltur på små 2 timer! Så Thomas og jeg (stolte langtursseilere som vi er) kan ikke la være med å le litt når vi leser dette, men det er riktig nok.. i motsetning til de fleste andre øyene her på BVI, så er Anagada ikke besøkt i like stor stil. Det gjorde selvfølgelig oss ennå mer nysgjerrige på å finne ut av hva denne øyen hadde å by på og til turen fant vi det perfekte kjøretøy:

Så vi suste rundt fra den ene flotte stranden til den andre, fikk med oss noen flaminoer på veien og endte til sist opp med å spise the famous Anagada lobster. Den siste delen kunne vi spart oss for (selvom pina colada’n smakte utmerket), men største del av dagen var helt perfekt!

Anagada er gudesmuk og består i det store og det hele av lange hvite strender med et par strandbarer her og der. Øyen er paddeflat, akkurat som Danmark ;-), så det anbefales kun ankre her i rolige værforhold, og roligere forhold enn vi har fått skal man vist lete lenge etter..

2 Kommentarer