Arkiv over juni, 2011

Går det???

Med hjerte i halsen seilte vi sakte frem mot første bro!

Og, helt frem til vi desidert var under broen var det umulig å se om klaringen på en ½ meter ville holde eller ei.

Det gikk og vi pustet lettet ut over at første utfordring på veien er passert. Nå er det kun ca et dusin andre broer og flere lavvannsområder som kan forhindre oss på veien opp mot Norfolk, hvor vi satser på å være senest 3. juli.

Tanken er  at vi beveger oss som vist på kartet, med stopp over i Belhaven og Coinjock før vi når Norfolk. Lykkes vårt lille innlandsprosjekt, så blir det ikke bare en ny opplevelse, men vi slipper også for Cape Hatteras eller som de lokale seilerne kaller østspissen her om sommeren, den sovende kjempe. Ingen grunn til å utdype det ytterligere, annet enn å si at det ikke ville være dumt å unngå den 😉

Ingen Kommentarer

Nå vil vi seile innaskjærs!

Vi ankom Beaufort i går etter to tordenfrie seildager 😉 Denne gangen gikk seilasen nemlig smertefritt. Tordenværet holdt seg på avstand, som vår (lånte) værdame hadde forutsett, og de 200 nm fra Charleston kunne seiles i ett strekk. Det var en uvant luksus å kunne ringe inn til en metrolog på halvveien og få bekreftet at været ville holde seg stabilt, også de neste 24 timene. Det er ikke enkelt å forutse de lokale thunderstoms i området så det ga en ekstra sikkerhet å ha en ekspert på området til å vurdere situasjonen sammen med oss.  

Men, nå har vi fått nok av å vente i dagsvis på riktig vind og vær, derfor sitter vi nå å undersøker muligheten for å seile videre nordover via Intracoastal Waterways (ICW). ICW er en ”vannvei” som løper inne i landet, faktisk hele veien fra Miami til Canada. Problemet for vår del, er at kanalene ofte er smale og ikke særlig dype. Flere steder stikker Frøja rett og slett for dypt til at vi kan passere og andre steder er masten for høy til å komme under noen av broene. Dessuten, er det ikke mulig å seile om natten, så selve transporttiden vil bli lengre, men til gjengjeld vil vi kunne seile noe mer uavhengig av vær og vind.

De lokale, vi har spurt i område, mener at hverken dybden eller broene herfra til Norfolk skal by på alt for store problemer, så i morgen tar vi sjansen. Og, går alt etter planen så er dette bl.a hva vi har i vente:

Ser i grunn ikke så værst ut 🙂

1 Kommentar

Thank you!

Morgan, Diane and Paul,

We just wanted to say thank you for inviting us to your home. You have treated us as family from the second we stepped in the door. Not only did you give us the luxury of having an air-conditioned bedroom, hot shower and access to a car throughout the week, you also shared your background, political viewpoints and your daily life with us and for that we are truly grateful.

Our discussions at the dinner table (or the kitchen table for that matter) have been very rewarding for us and although we probably never will agree politically 🙂 , these discussions have given us a better understanding of the US and the American society in general, which really is the essence of what this year is about for us.   

We feel privileged for the fact that we have had the opportunity to get to know you and for having the possibility to ask all our questions (it hasn’t been few!) and we are thankful for your willingness to discuss these questions openly with us.

Look forward to see you again in NY during the summer!

And P.S, it’s not everyday we have pancakes in bed while checking up on the weather 😉

Ingen Kommentarer

Vi bruker dagene her på å gjenoppfriske hukommelsen!

Når man først skal være værfast et sted, ja så er Charleston ikke et dårlig sted 🙂

Byen er utrolig flott og det er så mange elementer av denne byens historie som har spilt en så stor rolle i hele USA’s historie.

Sullivan’s Island (hvor vi nå bor) var det første stedet engelskmennene prøvde å angipe under den amerikanske uavhengighetskrigen (The War of Independence) i 1776, hvor tretten britiske kolonier erklærte sin uavhengighet. Angrepet i 1776 mislykkes og det var først i 1780 når Charleston igjen ble angrepet at de engelske styrkene at de fikk okkupert byen. Men, allerede i 1782 måtte de engelske styrkene igjen trekke seg ut av byen. Mange av husene langs Charleston’s havepromonaden (East Battery Street) går helt tilbake til denne tiden.

Deretter ble Charleston kjent som en av USA’s rikeste byer hovedsaklig på grunnet handelen med bomull. Som i de fleste av sørstadene, var arbeidskraften primært basert på slaver. Vi tok turen til den flotte plantasjen Boone Hall hvor mye av historien fra slavedriften fortsatt er bevart den dag i dag.

En viktig del av opptakten til den amerikanske borgerkrig (The Civil War) fant sted i Charleston. Og, en av grobunnene for borgerkrigen i 1860 var nordstatene og sørstatenes uenighet omkring slavedrift. Så, da Abraham Lincoln (motstander mot en utvidelse av slaveriet i USA) ble valgt til president i 1860 erklærte Sør-Carolina sin uavhengighet fra USA. De første skuddene i krigen kom i januar 1861 da et skip fra nordstatene ble beskutt på vei inn til Charleston. Byen ble hardt skadet under krigen og var nesten ødelagt da den falt til unionstyrkene i 1865. Selv den dag i dag kan man merke på de ”lokale” her at de aldri helt har kommet seg over dette tapet.

Og, resten av tiden rusler vi bare rundt og suger til oss av byens stemning 😉

3 Kommentarer

Så har vi igjen skiftet adresse…

Men, vi befinner oss altså fortsatt i Charleston.

Vi har bare flyttet ut av Frøja og inn i dette drømmehuset, 10 meter fra stranden på Sullivan’s Island, utenfor Charleston.

Vi møtte Diana og Paul første gang på Bahamas og senere i Cape Canaveral, og når vi kom til Charleston var de ikke sene om å invitere oss til å komme og bo hos dem. Siden de selv er seilere kjenner de alt til behovet for å komme litt vekk fra båten ved jevne mellomrom.

Vi har blitt utstyrt med en kjempe seng, eget bad, tv, utallige dvd’er og i tillegg har vi fått låne deres bil så vi kan cruise rundt i område når og hvor vi vil. Om morgenen står vi opp til frokost og når vi kommer ”hjem” om kvelden har de kjøpt inn til middag. Snakk om luksus 🙂 Og, om ikke det var nok, så får vi jammen meg også låne deres værdame som to ganger daglig sender oss oppdateringer på værsituasjonen og sin vurdering på når hun mener det er ok for oss å seile videre.

Været er tilgjengjeld ikke noe å rope hurra for. For det første slår Charleston for tiden alle varmerekorder, de siste par dagene har det vært 110 F på dagtid, ikke mindre enn 43,3 varmegrader!!! Det er tett på å være umenneskelig å være utenfor, og derfor ikke helt dårlig med et soverom med aircondition! Men, det største problemet er fortsatt thunderstorms og kraftige lavtrykk i området. Hver kveld kommer de inn og tordenværet og lynet er så kraftig at det anbefales å holde seg innendørs. Vi avventer situasjonen og håper på avreise i løpet av weekenden.

3 Kommentarer