Arkiv over december, 2010

Nyttårsaften!

Nyttårsdagen ble tilbragt på stranden i Prickely Bay sammen med Mariann og barna fra Occasione og Fryd. Og, det ble tid til en cocktail i strandbaren også 😉

Aftens arrangement startet hos Fryd – kjempe koselig å være samlet igjen 🙂 Og, fortsatte med dans og moro i en lokale havn…

1 Kommentar

GODT NYTT ÅR :-)

Alle ombord savner dere der hjemme i dag. Derfor vil vi gjerne takke  for det gamle og ønske alle et FANTASTISK GODT NYTT ÅR!

For vår del kommer nyttårsfesten til å føregå under palmene i Prickly Bay på Grenada. Seilvennene våre fra båtene Fryd og Occasione har tatt turen hit og vi gleder oss til å gå inn i det nye året sammen med dem 🙂

Vi takker dere alle sammen for at dere har fulgt med på ferden vår og igjen, vil vi si tusen takk for alle de hyggelige hilsnene. Det setter vi stor pris på!

9 Kommentarer

St. George

Vi er på Grenada og har tatt turen inn til hovedstaden – St. George.

1 Kommentar

Nytt crew på Frøja

Som dere har forstått ble det en strabasiøs tur for Anne og meg før vi endelig kunne få noen gode klemmer av mannskapet på Frøja. Utolig stolte av dem som har seilt hele veien fra Køben og hit. For en fantastisk jobb!!!!!!!

Vi ankom i mørke og når vi våknet var vi i et eventyr, båten lå for anker, vannet var turkis og himmelen blå.

Og sånn har dagene på Barbados gått, morgenbad fra båten, nydelig frokost med Thomas sine nybakte boller og deretter i land for å se oss rundt. Etter gode middager, har det blitt tidlig kveld for gjestene ombord.

Så kom dagen da Anne og jeg skulle prøve oss på seilerlivet. Vi var begge ved godt mot før avreise. Vi var klarert inn som crew fra imigrasjonen, sa Thomas. Tross alt et hakk opp fra å være gjester. Kjersti  lot oss få to av hennes reisesykeplaster, enda hun selv fortsatt har behov for dem og har få igjen. Vi forstod raskt at mye måtte ordnes før avreise, men det  nye mannskapet hadde lite å bidra med.  Avreise var satt til kl 12 og selvfølgelig ble  ankeret heist da. Vi strålte og gledet oss veldig ut av havnen.  Så kom fort vinden, bølgene og vi ble mer usikre og tause. Det virkelige mannskap snakket om dønninger, bølger og seilføringer og vi to konsentrerte oss  om å følge bølgene det beste vi kunne. Jeg har tross alt vært på en seiltur før og merket godt at plasteret virket på meg. Ingen kvalme bare jeg var i ro, men naturen gjør det slik at en iblant må ned i båten, det ble litt av en erfaring. Kjersti hadde fortalt at blåmerker blir det på båten og slik virket det når jeg ramlet fra en side til den andre i desperat forsøk på å finne noe å holde i. Heldigvis viste i allefall Kjersti forståelse for problemet og trøstet oss, med det er helt vanlig alt sammen.

Jeg følte meg veldig trygg, selv om de iblant snakket mye et språk jeg ikke forstod, tydelig noe om at seilføringen skulle være slik eller slik. Og når det var action jobbet mannskapet raskt og effektivt.

Et høydepunkt var det også når Thomas fikk en stor fisk – en såkalt mahi-mahi eller noen sier durado. Kjempe flott fisk, som ble fanget på ny innkjøpt fiskerutstyr. Thomas så ut som de fleste fiskere gjør og smilte fra øre til øre. Litt mobbing av Jørn fant også sted, men fiskehellet var også med han. Ikke lenge etter trakk Jørn inn en tun. Entusiasmen var like stor hos Kjersti som snakket i et sett over endelig å ha fått fisk ombord og hvor fantastisk det skulle smake. Behovet for mat var ikke like stort hos Anne og meg.

Kvelden nærmet seg og jeg ble tilbudt å ligge i rederenes kahytt. Godt polstret på hver side med dyner fikk Jørn geleidet meg inn og det var kjempe godt å legge seg ned. Thomas hadde forberedt meg på mange rare lyder og forsikret meg om at alt var normalt. Og han tror jeg jo på, selv om jeg virkelig lå i en trommel, kastet fra side til side. Litt usikker, må jeg innrømme når jeg hørte alle trampe rundt over hodet på meg, kontante beskjeder ble gitt og Thomas kalle opp over radioen.

Men som alltid er morgenen mye bedre enn natten, vi kunne sitte oppe gjen og nyte synet av sjø og etterhvert  se land i sikte. Vi kom inn i Prickly bay etter 27 timer seilas, kjempe fornøyde og inn i et nytt eventyr av et sted. Båten på svai og en ny fantastisk øy. Stor takk til Kjersti og Thomas som har gjort alvor av sin drøm og lar oss alle få oppleve dette sammen med dem. Og det beste er : DET ER FORTSATT FLERE DAGER IGJEN AV VÅR FERIE

3 Kommentarer

1. juledag

Så hva har vi ellers holdt på med de siste dagene?? Not much! Og det har vært tvers igjennom perfekt. Bokstavlig talt har jeg trukket stikket ut. Telefon, computer osv har vært tom for strøm (vi ligger for anker) og kropp og hjerne har tatt ferie.. fra ferien 😉 Jo da, vi er så absolutt på ferie her, men det er ikke noe tvil om at atlanterhavsseilasen også har kostet noen krefter og noen kilo for alle tre ombord. Og, den forståelse har kommet litt i bølger, fortsatt kan jeg merke et uttalt behov for søvn og mat og noen timer alene eller bare i fullstendig stillhet sammen med søsteren. Og, det er sånn 1. juledag også har gått. Jeg håper for dere der hjemme at dere gjør det samme – spiser masse og slapper helt av 🙂

9 Kommentarer