Arkiv over november, 2010

Øyen Sao Vicente

Etter 1 døgns seilas er vi nå på øyen Sao Vicente og havnen Mindelo. Dette er siste stopp før vi legger ut på den store atlanterhavsturen 🙂

 

Vi er heldige som har fått en plass i Kap Verdes eneste havn. Her kommer det nemlig inn den ene ARC båten etter den andre – først de store og etterhvert de mindre båtene. ARC deltakerene har dessverre fått veldig lite vind på første del av ferden og mange har derfor valgt å legge kursen forbi Kap Verde for å fylle opp de tomme dieseltankene. Det er full fart i den lille dieselstasjonen fra morgen til aften.

 

For å få sett litt av denne øyen også ga vi oss igjen ut i ennå en forhandling om transport. Denne gangen fikk vi med en sjåfør, eieren av bilen og en tolk som en del av prisen. Britt fra Harry Z og May og Helge fra Malin ble også med på turen, som viste seg å være en sightseeingtur med livet som innsats. Vi satt på krakker bak på baggasjebrettet og tviholdt oss til bilen, mens sjåføren raste avgårde på de små brobelagte gatene. Første stopp var et av øyens høyeste fjell med utsikt ned til byen og havnen og deretter kjørte vi ut til kysten hvor vi fikk oss et godt måltid grillet kylling før vi vendte hjem igjen.

Det er stor forskjell på fiskebyen Palmeira og Kap Verdes nest største by Mindelo. Selve Mindelo by har vi nok ikke fått det beste inntrykk av, men det vi ellers har sett av Kap Verde har absolutt levd opp til forventningene og disse øyene er bestemt et sted vi vil vende tilbake til. Vi vil varmt anbefale andre langtursseilere reiseruten forbi Kap Verde som jo består av 9 forsjellige øyer som byr på stor variasjon i natur, klima og kultur. Vi ville gjerne hatt mer tid her så vi også kunne besøkt flere av de andre øyene, blandt annet Boa Vista og Sao Nicolau. Skulle vi tatt turen igjen, ville vi minimert tiden på de kanariske øyer og heller brukt 3-4 uker her.

Selvom vi jo i utgangspunktet har utrolig lang tid på reise, så sitter vi ofte med følelsen av at vi har for liten tid på de stedene vi besøker. Men, nå trekker det i oss for å komme ut på atlanterhavsturen. Vi vil jo gjerne være over til den 20 desember, hvor mamma og Anne lander på Barbados. Derfor følger vi nøye med på værmeldingene disse dagene. Som sagt har det ikke vært mye vind på disse breddegrader den siste ukes tid og, som jeg nok har nevnt tidligere, så er det snarere lite vind enn mye vind vi er redde for. Vi har diesel med til et sted mellom 3-4 dager, men overfarten tar altså 16-18 dager hvis man har vind. Har vi ikke det, kan turen fort bli vesentlig lenger…

Dagen i dag kommer til å gå med til shopping av mat og vann, og de siste forbredelser. Så regner vi sterkt med at vi forlater havn i morgen tidlig.

4 Kommentarer

Barnehagen i Palmeria

Som mange vet, ønsket vi oss tusjer, blokker, farger, såpebobler osv som avskjedsgaver før vi dro. Disse gavene er nå bringt videre til barnehagen i Palmeria. Vi ble utrolig godt tatt i mot av lokalbefolkningen, som nok ikke har det helt store overskuddet på bankboken, men til gjengjeld har de det i vennlighet. Det var hyggelig å kunne gi noe tilbake de aller minste. Og, de så ut til å like gavene vi kom med. Vi fikk til og med en sang på engelsk: thank you, thank you, thank you 😉

4 Kommentarer

Øyen Sal

Selvom Palmeira er en utrolig hyggelig by ville vi gjerne se litt mer av øyen Sal som har ca 20.000 innbyggere. Første stopp blir øyens ”hovedstat” Espargos. Her er det ikke all verdens å se, men turen inn i landet bekrefter det vi allerede så fra sjøsiden, nemlig at øyen er veldig gold. Det regner gjennomsnittlig kun 8 cm i året.

Busser og leiebiler er det dårlig med, så det blir taxi sightseeing. Etter litt pruting, noen håndtegn og et smil på leppen får Thomas forhandlet en taxitur på 2 timer til den nette sum av 20 euro. Dette er en pris begge parter kan leve med. Pappa kom hurtig på talefot med våre to sjåfører 😉

15 minutter kjørsel fra Espargos ligger en av øyens to Salinas som vi får vite skal være sund for huden. Vi vet ikke helt hva som venter oss når taxien stopper ved en bom og en tunnel inn i fjellet! Men saltbadet og vulkanbadet på andre siden er helt spesielt. Området blir fortsatt brukt til saltutvinning og det ene vannet er så salt at det, som pappa sier, er helt umulig å drukne her for du kommer (nesten) ikke under vann. Det andre vannet er kjørlig på toppen, men glovarmt i bunn og det lukter svovel. Men, det er sant som de sier, etter en time i de to ”badene” så føles huden silkemyk!  

På vei ned til øyens sørligste by Santa Maria plukker vi opp det engelske parret David og Michelle. De har besøkt Kap Verde flere ganger og tilbyr å spandere en øl på oss som takk for taxituren. En øl blir hurtig til flere øl og praten går livlig og det utvikler seg til en veldig hyggelig kveld 🙂

Vi hygget oss sånn i David og Michelles selskap så vi inviterte dem en tur ut på båten neste dag og der gikk vi i gang med å planlegge vår neste tur, vi gleder oss nemlig til å benytte oss av tilbudet om å komme på besøk i deres fantastiske hus i Montenegro 🙂

Ingen Kommentarer

Cape Verde – we’re lovin’ it

Vi ligger oppankret ved fiskebyen Palmeiras på øyen Sal. Rundt oss ligger det flere andre langtursseilere, men i første omgang er det kun oss fra Skandinavia. Dagen etter vår ankomst kommer det to andre norske båter, Malin fra Alta og Harry Z fra Stavanger, men de fleste andre Skandinavere vi har fulgtes med nedover den spanske og portugisiske kyst er med på ARCen fra Las Palmas og går derfor direkte til Karibien. Idet vi går i land på Kap Verde til rytmene av afrikanske trommer,  et yrende liv omkring fiskehavnen og synet av den lille fargerike byen gleder vi oss over at vi har valgt denne reiseruten. Kap Verde er afrikansk og eksotisk, noe helt annet enn det vi har opplevd så langt.  

Det eneste stedet vi kan komme i land er ved siden av der de lokale renser fisk. Her ligger langtursseilernes gummibåter på rekke og rad – et morsomt syn 🙂

Det er liv på havnen fra morgen til kveld, og vi har allerede brukt flere timer på den lokale cafeen på havnen for det er utrolig underholdene bare å sitte og se på hvordan hverdagslivet utspiller seg her. Det hele foregår i et litt annet tempo enn vi er vant med.

7 Kommentarer

Atlanterhavet – del 1

Vi får ofte spørsmålene: Hva skiller egentlig den ene dagen fra den andre ute på havet? Og, hva spiser dere egentlig? Lignende spørsmål satt vi også med selv den gang vi begynte å planlegge turen. Maten bestreber vi oss på å lage fra bunn, da det ofte er et av dagens høydepunkter og vi har jo rikelig med tid 😉 Det er ikke voldsomt mye som skiller dagene fra hverandre, men det skjer likevel noe på en sånn tur på tross av at vi kun er tre mennesker på ca 25 kvm og det eneste vi stort sett ser er vann!

 Underveis blir det skrevet både logbok og dagbok, og her kommer et utdrag fra det:

Tirsdag:

SIM kortet til satelitt telefonen kom med posten på formiddagen, men det skulle likevel brukes noe tid på å sette seg inn i telefonen, oppkoblingen til nett osv. Derfor ble klokken først 19.30 før vi lå over ved tankanlegge og fylte diesel, kl. 20 forlot vi Tenerife. Vi hadde god vind, 20-28 knop og 4-6 meter dønninger, så det var knall på de første par timer. Det var vanskelig å finne rytmen fra start og det ble få timers søvn på oss første natten. Thomas og Jørn tok to lange vakter hen over natten.

Middag: Thomas sin ferdigforbredt kjøttsaus (det var heldig for det var ikke mulig å lage mat i de høye dønningene).

Onsdag:

Vi byttet på å styre utover dagen, mens de andre utnyttet muligheten til å ta igjen noe av den tapte søvn. God vind og moderat sjø. Dagens fokus var på å få vindroret til å fungere, men uten hell på tross av at det ble lest manualer, bruksanvisning og utprøvd utallige muligheter. Vi er ved å finne inn i rytme nå. Jeg tar første vagt fra 20-23, Jørn tar neste vakt frem til ca kl. 03, Thomas overtar derfra og står frem til jeg går på morgenvakten igjen ved 07.30 tiden.

Lunch: nybakte rundstykker, Middag: fullkornspasta og kjøttsaus

Dagens høydepunkt: En stor flokk delfiner kikket forbi før det ble mørkt

Første døgnmål: 122 nm

Torsdag

Stille og rolig morgen, endret først seilføring midt på dagen selvom vi nok med fordel kunne ha gjort det litt tidligere, men alle hadde behov for å få sove ut og de to herrer ombord klaget over et forslått ribben og en vond arm etter et par fall de første par timer av turen. Fortsatt god vind, moderat sjø og nydelig vær. Nytt forsøk på å få vindroret opp å stå, men også denne gangen uten hell. Har begynt å lytte til lydbok på nattevagten, super deilig å sitte og lytte til en historie mens man speider ut over det store havet. Har hittil på turen kun sett 2 andre båter. En flokk delfiner kikket igjen forbi.

Lunch: pizza, Middag: Fajitas med guacamole

Dagens høydepunkt: bit på fiskestangen og god fart

2. døgnmål: 135 nm

Fredag

Flott seilas over natten, logget mellom 5,50 – 7,00 knop hele tiden. Tok over vakten etter en meget glad skipper som hadde stått med Ipod’n i ørene og rocket til Metallica gjennom sin vakt. Fikk en avslappende morgenvagt, nydelig vær også i dag. Sov 3 timer midt på dagen – deilig. Fortsatt god fart gjennom hele dagen.

Lunch: omelett, Middag: kylling wox

Dagens høydepunkt: nybakte scones med brunost 🙂

 3. døgnmål: 143 nm

Lørdag

Våknet opp til ennå en solskinnsdag. Pappa og jeg lagde flaskepost på morgenvakten, vi har hatt med flasken siden Anders var på besøk i Amsterdam! Nytt besøk fra delfiner, denne gang på dagtid. Det er begrenset hvor mye ferskvann vi kan ta med, så det blir dusjet i saltvann bak på hekken – utrolig deilig i varmen. Har begynt på lydbok nr 2 på turen og til og med Thomas har blitt bit av ideen. Nattevakten er ikke den samme uten en bok lenger. God vind i løpet av dagen, men fallende henover natten.

Lunch: rester fra wox, Middag: Pappa’s pizza

Dagens høydepunkt: Flaskepost

4. døgnmål: 138 nm

Søndag

Ble ferdig med ennå en lydbok på morgenvakten. Pappa har funnet sitt yndlingssted ombord, i stevnen, hvor han nyter sin morgenkaffe hver dag. Og vi andre kan skrive under på at det er ren nytelse å sitte der foran å vugge og kikke ut over det blå havet. Midt på dagen får vi bit på kroken igjen, og denne gangen faller den ikke av. Vi ser fisken hopper og spreller 70-80 meter bak båten og i en fart får vi redusert seilene og slakket av på farten. Det er en stor durado, storfiskeren Jørn vurderer den til 15-20 kg, Thomas og jeg heller nok mer mot de 15 kg, men stor er den, det er vi alle enige om. Den gir gutta kamp til streken og det er godt vi har fått låne Tonni sin fiskestang, for det tar godt over 30 min å få den inn til båten og i mellomtiden har den skiftet farge fra lys blå til gul. Det gjenstår kun å få den opp i båten, men vi har ingen klepp (dansk: krog) så Thomas må prøve å ta den opp med hendene, men i mangel på annet tar han fatt i linen og i løpet av 2 sekunder faller den av kroken! La meg si det sånn, det var en noe trist skipper som kikket opp!

Lunch: nybakt rugbrød, Middag: kotletter i fat med masser av grønnsaker og ris

Dagens høydepunkt: Durado på kroken. Dagens lowpoint: ingen durado til middag!

Døgnmål: 116 nm

Mandag

Thomas starter motoren på sin nattevakt grunnet lav vind og vi nærmer oss Kap Verde! Har begynt på lydbok nr 3, men kommer så i tanker om at mamma hadde med 2 nye bøker av Jo Nesbø, jeg er stor fan av bøkene hans om Harry Hole og sitter det meste av dagen begravd i en bok. Vi får igjen bit på kroken, en noe mindre fisk, men denne gangen blir det ikke tatt noen sjanser. Det er storfiskeren selv som får oppgaven med å få fisken ombord og den blir regelrett kastet over i cockpit! Jippi – første fisk er landet!

Kl. 17 ankommer vi øyen Sal på Kap Verde og kl. 18 ligger vi for anker utenfor Palmeira på vestkyten av øyen, 5 døgn og 22 timer etter avreise 🙂

Dagens middag: Selvfanget fisk og et stort glass hvitvin med utsikt til land kun 50 meter fra båten 😉

11 Kommentarer