Arkiv over kategorien Barbados

Weekendtur til Barbados

Lyder det litt for blærete eller??? Vi synes nesten det er for godt til å være sant selv… på ferie fra ferien..

Turen til Barbados kom seg først og fremst av at vi skulle til intervju på den Amerikanske ambassade, men vi hadde lovet hverandre at når vi hadde krysset atlanterhavet skulle vi gi oss selv i gave, et par dager på hotell. Planen var egentlig å gjøre det rett etter ankomst til Barbados (første gang), men på det tidspunktet var vi mest opptatt av vårt kommende besøk, derfor benyttet vi isteden denne anledningen til å slå to fluer i et smekk – intervju og hotell opphold!

Silverpoint Hotel ligger i Oistins et stykke utenfor Brigdetown, men hotellet hadde akkurat det vi ønsket oss:

  • En god seng, har sovet 13 timer natten (helt uten å være våken for å sjekke at ankeret hjolder) 😉
  • TV, CNN og HBO har stått på nonestop siden vi kom, noen ville kanskje mene at det lyder noe uromantisk, men for oss er det heaven å se på tv igjen!
  • Hyggelig betjening, damene i baren ruler og enhver setning starter med et smil og avsluttes med ”what can I do for you honey”, ”anything else sweetie”, ”same drink as last night darling”…. and we like it! Vårt inntrykk fra første besøk på Barbados var at menneskene er veldig hyggelig her og dette inntrykket har kun blitt bekreftet annen gang. Vi fikk til og med 10 EC av taxisjåføren for han gadd ikke gå å veksle dem 🙂 Etter lang tid på Grenadines, hvor følelsen snarerer har vært den stikk motsatte, er det deilig å føle seg velkommen igjen
  • Laid back atmosfære, hotellet bærer tydelig preg av å ligge ved en av Barbados beste surfe/kite strender dvs. masse liv, men samtidig en avslappet atmosfære. De siste par dagene har det vært kite konkurranser på stranden så det har vært masse å se på 😉

Så vi er veldig fornøyde og uthvilte når vi i dag returnerer til St Lucia og fortsetter ferden videre nordover. Neste stopp er Frankrike eller nærmere bestemt en tidligere fransk koloni – Martinique, som i dag er å betegne som en “oversjøisk department”. Aller mest gleder vi oss til å utforske supermarkedene 🙂

6 Kommentarer

Valentines Day på den Amerikanske Ambassade

Vi hadde valgt kjærlighetens dag som Dagen hvor vi skulle til intervju for å få visum til The land of freedom and opportunities!

Vi brukte en hel dag i Bequia, fra åtte om morgen til kl ti om kveld (beinhard arbeidsdag for oss langtursseilere!) for å fylle ut visum søknaden. Gjentatte ganger ble vi kastet ut av systemet mens vi svarte på de utallige spørsmålene: Er du terrorist? Nei, Støtter du terrorist organisasjoner? Nei, Kommer du til USA for å hvitvaske penger? Nei, Skal du drive prostitusjon i landet? Nei heller ikke det…. humøret sank jevnt og trutt løpet av dagen og tonen mellom Thomas og meg ble langsomt skarpere og skarpere i kanten. Det hele kulliminerte med at vi fant ut at vi var nødt til å fly til Barbados for å komme til et intervju på ambassaden (burde kanskje ha sjekket ut dette mens vi var der!?!) og deretter booket vi feil flybillett, til kvelden istedenfor morgen!!! AM vs PM er noe vanskelig greier 😉

Så vi var litt spent når vi møtte opp utenfor US Embassy på Barbados i dag. Og, nervene ble satt på en ekstra prøve når securityvakten mente at vi ikke hadde den riktige bekreftelsen på møtetidspunktet. Men, vi slapp inn og deretter gikk det hele som det skulle. Litt ventetid hadde vi regnet med og 3 timer senere var vi ute igjen og alt ser ut til at vi kan besøke USA som planlagt 🙂 Jippi!

7 Kommentarer

Nytt crew på Frøja

Som dere har forstått ble det en strabasiøs tur for Anne og meg før vi endelig kunne få noen gode klemmer av mannskapet på Frøja. Utolig stolte av dem som har seilt hele veien fra Køben og hit. For en fantastisk jobb!!!!!!!

Vi ankom i mørke og når vi våknet var vi i et eventyr, båten lå for anker, vannet var turkis og himmelen blå.

Og sånn har dagene på Barbados gått, morgenbad fra båten, nydelig frokost med Thomas sine nybakte boller og deretter i land for å se oss rundt. Etter gode middager, har det blitt tidlig kveld for gjestene ombord.

Så kom dagen da Anne og jeg skulle prøve oss på seilerlivet. Vi var begge ved godt mot før avreise. Vi var klarert inn som crew fra imigrasjonen, sa Thomas. Tross alt et hakk opp fra å være gjester. Kjersti  lot oss få to av hennes reisesykeplaster, enda hun selv fortsatt har behov for dem og har få igjen. Vi forstod raskt at mye måtte ordnes før avreise, men det  nye mannskapet hadde lite å bidra med.  Avreise var satt til kl 12 og selvfølgelig ble  ankeret heist da. Vi strålte og gledet oss veldig ut av havnen.  Så kom fort vinden, bølgene og vi ble mer usikre og tause. Det virkelige mannskap snakket om dønninger, bølger og seilføringer og vi to konsentrerte oss  om å følge bølgene det beste vi kunne. Jeg har tross alt vært på en seiltur før og merket godt at plasteret virket på meg. Ingen kvalme bare jeg var i ro, men naturen gjør det slik at en iblant må ned i båten, det ble litt av en erfaring. Kjersti hadde fortalt at blåmerker blir det på båten og slik virket det når jeg ramlet fra en side til den andre i desperat forsøk på å finne noe å holde i. Heldigvis viste i allefall Kjersti forståelse for problemet og trøstet oss, med det er helt vanlig alt sammen.

Jeg følte meg veldig trygg, selv om de iblant snakket mye et språk jeg ikke forstod, tydelig noe om at seilføringen skulle være slik eller slik. Og når det var action jobbet mannskapet raskt og effektivt.

Et høydepunkt var det også når Thomas fikk en stor fisk – en såkalt mahi-mahi eller noen sier durado. Kjempe flott fisk, som ble fanget på ny innkjøpt fiskerutstyr. Thomas så ut som de fleste fiskere gjør og smilte fra øre til øre. Litt mobbing av Jørn fant også sted, men fiskehellet var også med han. Ikke lenge etter trakk Jørn inn en tun. Entusiasmen var like stor hos Kjersti som snakket i et sett over endelig å ha fått fisk ombord og hvor fantastisk det skulle smake. Behovet for mat var ikke like stort hos Anne og meg.

Kvelden nærmet seg og jeg ble tilbudt å ligge i rederenes kahytt. Godt polstret på hver side med dyner fikk Jørn geleidet meg inn og det var kjempe godt å legge seg ned. Thomas hadde forberedt meg på mange rare lyder og forsikret meg om at alt var normalt. Og han tror jeg jo på, selv om jeg virkelig lå i en trommel, kastet fra side til side. Litt usikker, må jeg innrømme når jeg hørte alle trampe rundt over hodet på meg, kontante beskjeder ble gitt og Thomas kalle opp over radioen.

Men som alltid er morgenen mye bedre enn natten, vi kunne sitte oppe gjen og nyte synet av sjø og etterhvert  se land i sikte. Vi kom inn i Prickly bay etter 27 timer seilas, kjempe fornøyde og inn i et nytt eventyr av et sted. Båten på svai og en ny fantastisk øy. Stor takk til Kjersti og Thomas som har gjort alvor av sin drøm og lar oss alle få oppleve dette sammen med dem. Og det beste er : DET ER FORTSATT FLERE DAGER IGJEN AV VÅR FERIE

3 Kommentarer

1. juledag

Så hva har vi ellers holdt på med de siste dagene?? Not much! Og det har vært tvers igjennom perfekt. Bokstavlig talt har jeg trukket stikket ut. Telefon, computer osv har vært tom for strøm (vi ligger for anker) og kropp og hjerne har tatt ferie.. fra ferien 😉 Jo da, vi er så absolutt på ferie her, men det er ikke noe tvil om at atlanterhavsseilasen også har kostet noen krefter og noen kilo for alle tre ombord. Og, den forståelse har kommet litt i bølger, fortsatt kan jeg merke et uttalt behov for søvn og mat og noen timer alene eller bare i fullstendig stillhet sammen med søsteren. Og, det er sånn 1. juledag også har gått. Jeg håper for dere der hjemme at dere gjør det samme – spiser masse og slapper helt av 🙂

9 Kommentarer

En helt anderledes jul

Julaften dette året startet ut som julaften skal, sammen med familien.. men deretter var det ikke mye som kjennetegnet en juleaften for noen av oss. Midt i forberedelsene til frokosten gikk vi tom for gass… flaske nr 2! Det vil si: slutt finale på ovn og stekemuligheter! Eggene ble derfor aldri scrambled eggs, så det ble altså egg og bacon uten egg, men frokost ble det 🙂 Og, julesokken inneholdt godterier og blader hjemmefra! Stor takk til julemanden fra Danmark 😉

Deretter var det bare å hoppe i gummibåten og ta første taxi til Spring Garden, som tydeligvis var det eneste stedet det var mulig å få byttet gassen som vi er helt avhengige av hvis vi skal kunne lage mat ombord de kommende dagene.

Vi kan vel innrømme at dette ikke var helt etter planen. Vi hadde nemlig booket et hotell for dagen, så vi kunne tilbringe juledagen ved poolen og drikke cocktails uten et snev av sjøsyke (jeg kan allerede nå avsløre at det tydeligvis ikke er særlig mange andre enn Hr Lund i familien Lund som er det man kan kalle sjøsterk! Men, det ser selvfølgelig ingen av oss som en hindring for å tilbringe en måned eller mer på en seilbåt). Etter litt om og men og en lang taxitur senere fikk vi endelig oss selv, alt vårt pikk pakk og alle julegavene ned i gummibåten på vei inn til land for igjen å skulle hoppe i en taxi, denne gangen ut til hotellet. Så langt kom vi dog ikke for på veien gikk vi, off course, tom for bensin! Og jeg kan fortelle at det ikke går direkte fort å padle en stapp full gummibåt i land. Vi gir ikke opp så lett og til sist kom vi oss ut til hotellet og fant vårt deilige avkjølte hotellrom. Men, ned på den private stranden bar det alikvel med alle mann og vi fikk rigget oss sikkelig til med solstoler, solkrem, blader og drinks – og så kom regnet!

Litt av en start på dagen, men det verste (les:beste) var at det var til all hell, for det var absolutt toppen av luksus for Thomas å kunne ligge å se på tv, Anne og venninnen Becky (som kikket forbi noen timer i løpet av dagen) utnyttet muligheten til å ta en powernap på terassen, fatter’n fikk seg en kaffe og conjak, mamma en høneblunn og jeg krøp inn i armkroken til Thygsen med en stor bunke motemagasiner og fordypet meg  dem.

Etter en lang (og etterlengtet) dusj på alle mann ble pakkene linet opp på en av sengene ”under” det 10 cm store papirjuletreet vi fikk i julebrev fra Jytte. Så også i år hadde vi juletre fra Fyn!

Anne delte gaver ut og deretter pakket vi opp en og en i tur – flotte og kreative gaver også i år 🙂 Gavene ble pakket opp før middagen i år og jeg vil si at det minnet nok mer om jul enn selve julemiddagen som bestod af en Asian buffet på hotell Hilton med et touch of Christmas (hva nå enn det måtte bety). For å si det sånn så kan den på ingen måte sammenlignes med Jyttes and eller mamma sin ribbe. Men, til gjengjeld måtte jeg klype meg selv i armen når hele familien gikk langs stranden på vei hjem og jeg kunne tenke på at atlanterhavsturen er vel overstått og nå skal vi være samlet og kose oss i mange uker og deretter skal Thomas og jeg cruise rundt i Karibien i noen måneder og drive dank.. he, he..

Så all in all en veldig anderledes jul, utrolig avslappet og tross mange ”uhell” så koste vi oss skikkelig sammen. Vi sendte mange tanker til alle dere der hjemme, og en spesiell tanke til familien Overgaard Thygesen og Thomsen – vi savner dere.

2 Kommentarer