Arkiv over kategorien Portugal

Så er det slut…

Efter at have sejlet mere end 15.000 nautisk mile, besøg over 20 forskellige lande og været på farten i næsten to år, ja`, så er dette eventyr også kommet til sin ende for mig. Torsdag den 14. juni 2012 afmønstret jeg Frøja i Ponta Delgada, Azoerne, og overlod trygt Frøja til skibets nye besætning, der efter en uge med en meget, meget detaljeret overlevering og en nidkær skipper, nok så frem til at have skibets for sig selv. Helt den samme glæde kunne ikke siges at gælde for den afgående skipper, der med hvert skridt hen af broen, og væk fra Frøja, mere og mere kunne mærke at det nu var alvor, at dette fantastiske eventyr som Kjersti, Jørn og jeg, samt alle vores besøgende har oplevet på Frøja, nu var slut. Men, det har ikke været minder end en helt fantastisk tur på alle måder, og for det må jeg her til slut takke alle Jer der har besøgt os derude, og alle Jer der har fulgt med på bloggen og sendt os en tanke i ny og næ. Den største TAK og respekt, skal dog tilfalde Kjersti og Jørn, der trods søsyge, afsavn af kone og yngste datter, og som skipperen selv, med en ret begrænset viden om sejlads, alligevel ”tog udfordringen op” og muliggjorde at en gammel drøm for mig kunne blive til virkelighed. Tusind tak til Jer begge for dette, og for at I stod igennem de mange, mange udfordringer vi havde hen af vejen, særligt i starten – uden Jer, intet eventyr!

Glæder mig til at se Jer alle igen, forhåbentlig kort efter min hjemkomst mandag den 18. juni 2012.

Mange Hilsner

Thomas

4 Kommentarer

Azoerne – En perle i Atlanterhavet!

Azoerne blev det sidste stop for mig på denne rejse, og hvilke sted at stoppe dette eventyr. Først blev Simon og jeg efter små 19 dage uden landkending, ”budt velkommen” af Pico`s mastodontiske vulkan, der i skæret fra den første morgensol, kunne ses på god afstand. Lidt tætter på, og med solen højere på himlen, kom naboøen Faial`s grønne sletter til syne, og først på morgen gled vi ind i Horta havn, som på denne tid af året er godt fyldt med sejler på vej til Europa. En fin mindre, og meget velholdt by er Horta, og for sejler, et godt sted at reparer båd, proviantere, genvinde kræfterne og skift besætning ud, som vi gjorde, da Simon fløj hjem og Jørgen og Mogens påmønstret.

Dermed blev Horta Simons sidste stop efter en meget intens og udfordrende første sejlbådsoplevelse, der alt i alt blev på lidt over 3 uger, og bød på 2500 nautisk mile og 19 dage på vandet i streg. Ikke noget mange sejler har oplevet på deres første sejltur med sejlbåd, men det synes ikke at bekymre Simon, der pr. natur har eventyr i blodet, hvilke jo også vist sig, da vi i optakten til turen, påpeget at det måske var lidt i overkanten at sige sit job op for at kunne sejle med over Atlanten. Simon svar;  ”Intet skal stå i vejen for et godt eventyr”. Så vi håber at du fik dette eventyr, Simon, og siger samtidige tusind, tusind tak for hjælpen med båden.

Øen Faial, er som de andre otte øer ofte dækket af et tæt skylag på denne tid af året. Så trods lysten blev det ikke til den helt stor rundtur på øen, da tåge, regn, nødvendige reparationer af båden og måske også et par EM-kampe, gjorde at dette blev gemt til en anden gang. Til gengæld udnyttet jeg dagene fuldt ud, da jeg havde afmønstret Frøja på hovedøen San Miguel. Her blev det til to dages køretur rundt på øen, og en enkelt byvandring i Ponta Delgada, hovedbyen på San Miguel. Og uden at gå i detaljer, kan jeg kun anbefale et besøg til Azoerne, der må siges at have alt en ferie må indeholde for mit vedkommende. Her er det smukkest varieret landskab med grønne sletter, vulkaner, sortsandet strande, varmekilder og naturlige pools langs kysten, samt god mad, med særlig vægt på fisk, ost og vin, der alt sammen stammer fra øernes egen produktion. Og til desserten, kan du oven i købet få øens egen produktion af te.  Og alt dette til en meget, meget rimelig pris. Så ud over alle de andre steder vi har anbefalet, så er Azoerne bestemt også et sted som må besøges. Vi gør det i hvert fald igen, men næste gang nok med fly 😉

Ingen Kommentarer

Maderia på tre dager #3

Funchal er Maderias hovedstad og den eneste byen med en viss størrelse på øyen. Den blir ofte referert til som ”lille Lisboa” på grunn av byens mange historiske bygninger og de brosteinsbelagte gatene mot øst, mens turistsonen i vest først og fremst domineres av hoteller og restauranter.

Første stopp for vår del var byens marked, Marcado dos Lavradores som består av 3 etasjer med fisk, grønnsaker og frukt. Blandt annet solgte de dyphavsfisken espada som Maderia er kjent for. Helt pen er den ikke!

Men vi skulle likevel å prøvesmake espadaen til lunch noen timer senere. Skikkelig god var den, bedre enn den ørreten vi fikk i går faktisk 🙂

Som seg hør og bør, skulle vi selvfølgelig ikke bare smake den lokale maten, men også prøve den lokale vinen. Men, der må jeg nok si at jeg anbefale dyphavsfisken fremfor vinen 😉

Dagen store høydepunkt handlet ikke så mye om Funchal by, men snarere om pappa’s hår. Det lever stort sett helt sitt eget liv på denne turen. Frisøren ble så imponert av hårets farge (eller mer korrekt, mangel på samme), lengde og tykkelse så pappa måtte sitte modell under klippen, mens en annen frisør fotograferte. Det nydelige resultatet sees under 😉

FØR:

ETTER:

4 Kommentarer

Maderia på tre dager #2

Det er ren luksus å våkne i en seng, og etter en god frokost var vi klare for nye utflukter. Først kjørte vi opp for å gå turen inn til de velkjente 25 vannfall, men på grunn av tåke kunne vi ikke se mer enn 3 meter foran oss. Vi besluttet derfor at denne turen fikk vi ”gjemme” til en annen god gang. Isteden ble det en tur fra den ene lille havneby til den andre. Vi var blandt annet innom Calheta som har øyens eneste gjenstående sukkerrørsfabrikk. Og, her skjedde det noe mærkelig, ja nærmest uforståelig! Pappa skulle (selvfølgelig) prøvesmake den lokalproduserte rom, men setningen ”jeg liker vondt brennvin også jeg…” gjelder tydeligvis ikke lenger for han smakte, rynket på nesen og satte fra seg glasset!!! Ja, dere kan tro vi ble sjokkert.

Fra Calheta gikk turen videre via en eldre vei langs kysten på sør siden. Det har alltid vært vårt motto når vi er ute og reiser at for å se noe av landet skal man holde seg vekk fra hovedveiene, og velge de mindre og ofte eldre veiene, så får man sette noen anderledes steder. Og den gamle veien langs kysten bydde på mange perler, blandt annet var det litt spesielt å måtte kjøre gjennom et vannfall for å komme videre.

På grunn av været var alle fiskerne på land i fiskehavnen i Camara de lobos. Noen reparerte båter, men de aller fleste var mest opptatt av kortspill utenfor den lokale puben. Det er noe av det mest sjarmerende med både Portugal og Spania, folk samles i parker og spiller kort, domino eller sjakk. Særlig de eldre ser ut til å være flinke til å samles, noen spiller mens andre tar seg en lur på en benk ved siden av.

Selv etter å ha sett mange av stedene både langs nord og sør kysten, forble Machico helt klart vårt favoritt sted på øyen. Den lille byen med de små gatene, fiskerhavnen og den hyggelige strandpromonaden emmet av det lokale liv. Og, vi var så heldige at vi fikk med oss deres feiring av korsets tilbakekomst som finner sted den 8.okt hvert år. Vi kom til byen ved 17:30 tiden og da var det allerede godt gang i festen. Gatene var fyldt opp med små boder hvor det ble solgt kjøtt, brød, øl og vin. Bak bodene ble det fyrt opp i grillene som kunne benyttes av alle og enhver. Grillspydene var en 1½ meter lang gren og med litt hjelp fra en hyggelig mann fikk vi grillet det møre kjøttet perfekt, så det nærmest smeltet på tungen. Mmm..

Rundt oss var det tydelig at dette ikke var en turistbegivenhet, her samles familier og venner til skikkelig gatefest.Og, vi synes selvfølgelig at det var veldig morsomt å få ta del i den lokale begivenheten. Humøret og stemningen steg i takt med inntakelsen av alkohol. Men, det mærkelige var at dette stod i dyp kontrakt til feiringen av korsets tilbakekomst. Det ble feiret med et langt fakkeltog gjennom byen, her var det hverken fest eller farger, men dyp alvor og stillhet. Opptoget varte i flere timer og ble avsluttet med at korset ble båret gjennom byen.

2 Kommentarer

Maderia på tre dager #1

Det var helt klart tiltrengt med en liten pause fra båten for alle tre ombord nå. Det blir faktisk en hverdag som langturrseiler også, og enkelte ting begynner etterhvert å frustrere oss, det kan være liten plass, problemer med laptopen, utallige ting som skulle vært fikset på båten, minimalt med tid alene osv osv. Men, det tar som regel ikke så lang tid før frustrasjonen slipper igjen, noen ganger er det nok med en liten løpetur, men en sikker vinner er en tur innover i landet da føler vi oss alltid veldig priviligert over at vi har muligheten til å se og oppleve så mange nye og spennende steder. Det var derfor nydelig å sette seg inn i leiebilen og vite at den kommende natt skulle vi sove i en skikkelig seng igjen med toalett og dusj innenfor 1-2 meter 🙂

Første del av ruten ble lagt til Madeiras innland og veien fra Funchal via Monte mot Ribeiro Frio. Dette skulle være en flott rute med frodig natur. Ruten ville helt sikkert også vært flott hadde det ikke vært for en større skogbrand i området. Det var trist å se hvordan huser, hager og store skogområder var brent ned. Senere fikk vi vite at brannen var påtent for under en måned siden.

I Ribeiro Frio ligger det en ørretfarm som får vann direkte fra det ”kalde vannløp”, som stedet har navnet fra. Etter å ha inspisert hele farmen, skulle ørreten selvfølgelig prøves i alle mulige varianter: grillet, røkt og med krydder. På tross av at vi lenge hadde ønsket oss et fiskemåltid, ble det hurtig konkluderet at ingen av variantene kunne sammenlignes med det vi var vant til fra hytta.

Maderia har et stort vanningssystem over hele øyen som fordeler nedbøren fra den nordlige delen av øyen til den mer tørre del i sør. Vannet ledes inn i et nett av levadas (smale kanaler) som fører vannet over lange avstander til bananplantasjer, vinmarker og gartnerier i sør. Kanalene går helt tilbake til 1400-tallet og langs kanalene går det stier som gjør at man kan se store deler av øyen som ikke er mulig å komme til med bil. Pappa var så snill at han tilbydde seg å kjøre bilen så Thomas og jeg kunne gå den 11 km lange levada turen fra Ribeiro Frio til Portela. Det var en nydelig tur i fantastisk landskap med lange tunneller, frodig skog og flere steile fjellpartier. Det var absolutt verdt å bruke et par timer på denne turen.

Vel fremme gikk turen videre langs kysten mot Porto Moniz hvor vi hadde booket hotell for natten. De små veien snodde seg opp og ned langs fjellsiden og utsikten var det ingen ting å utsette på. Jo mer vi så av øyen, jo mer forståelig ble det at øyen ble kaldt Maderia, skog på portugisisk. Det som fasinerte oss mest var å se kontrasten i den frodige, grønne øyen mot det viltre og brusende atlanterhavet som slo opp langs fjellsidene.

1 Kommentar