Arkiv over kategorien England

Redningsaksjon i Biscayen

”NEI, NEI, NEI!!!” ropes det fra dekket.. Thomas og jeg er hurtig på plass og lurer på hva som har skjedd siden pappa lyder nærmest panisk.. ”SANDALEN MIN!!!” hyler han. Det er krise med andre ord, sandalen har falt over bord midt i Biscayen.. Noen prøver å nevne at det jo tross alt kun er en sko, men den går ikke.. ”Jeg har fått den av Anne, vi må snu!”. Straks blir det satt inn en sandal-over-bord redningsaksjon – skuta blir snudd 180 grader og vi speider ut over det store hav – Thygesen’s trente øyne  fanger sandalen og vi får reddet den hjem.. Puha..

Det var en av to store traumatiske opplevelser på turen over den beryktede Bay of Biscay. Bukten mellom Frankrike og Spania er kjent for plutselig oppståtte stormer, værsystemene kommer inn over Europa fra vest og bølgene har 2000 sjømil å bygge seg opp på så det kan være enorme krefter på spill når de blir presset inn i bukten. Vi har hørt flere historier om langtursseilerdrømmer som sluttet her, så vi var vel det frømannen kaller ”spente” (oss andre kaller det smånervøse) når vi satte kursen mot La Coruna i Nord Spania.

340 sjømil ble unnagjort på litt under 3 døgn. Ofringen til Neptun ble tydeligvis satt pris på for været var godt hele veien. Vi hadde vinden inn fra lens (bakfra) med forseilet spilet ut til siden, 5-10 sekund meters vind og 2-3 meter dønninger. Første natten hadde vi en flokk delfiner rundt oss hele veien, man får aldri nok av de nydelige dyrene. Aften etter så vi 3 hval!!! Sinnsyk opplevelse, de andre lå og sov når jeg spottet ryggen på den første, totalt engasjert roper jeg ned i kahytten ”Stå opp – hval!”. Litt fortumlet blir man nok når man vekkes på den måten, men det er vanskelig å styre seg når man ser et sånt kjempe dyr 15-20 meter fra båten.

Det har vært kaldt på vannet, så i lang tid har vi vært nødt til å ha på oss ski undertøy, fleece og seiltøy hver gang vi har beveget seg på dekk, så det var en utrolig deilig følelse på tredje dagen, når solen begynte å brenne mot huden og vi kunne ta av alt det tunge tøyet. Selvom været var godt ble vi relativt slitene etterhvert. Det er vanskelig å sove i de høye dønningene, man blir rullet fra side til side, litt som å sove i en vaskemaskin som pappa sier. Derfor var det stor glede ombord når vi kunne se de første tegn på land ved 00 tiden aften før ankomst. Seilasen gikk fint utover natten, men som tidligere nevnt fikk vi oss ”ennå” en traumatisk opplevelse før ankomst. Vi var tett (les: utrolig tett) på en kollisjon med en lokal fisker. Thomas hadde lenge sett han og prøvde derfor å endre kurs tidlig, men han ble ved med å seile inn i våres kurs. Vi kalte han opp på radioen flere ganger uten respons. Noen mener jeg hadde en litt tynn stemme når båten nærmer seg med stormskritt, og jeg kalte han over radioen: ”Fisherman, fisherman – please confirm that you have seen us”. Det kom ingen confirmation får å si det sånn, med hjerte i halsen ser vi både den rød og den grønne lanternen 20 meter foran oss, vi får i siste liten satt motoren i full gass og gjort en unnvikelsesmanøver.

Det gikk bra denne gangen, og noen timer senere var det en lykkelig besetning som heiste det spanske flagget før vi gikk i havn i La Coruna.

13 Kommentarer

Turen går sydover

Fra Brighton gikk turen videre til Portsmouth, og dagen etter hadde vi en nydelig seilas forbi Isle of Wight.

I utgangspunktet var planen at vi skulle fortsette litt vestover og deretter ta en tur innom Guernsey før turen skulle gå videre sydover. Men, etterhvert som vi sjekket værmeldingene kunne vi se at det stabiliserte seg et høytrykk over Biscayen og samtidig vokste behov ombord for at komme seg videre til varmere strøk.

Men, før vi kunne komme så langt trengte båten en gjennomgang og det skulle handles godt inn med mat – vi regnet med 5 dager på vannet (fra Weymouth og direkte til La Coruna). Derfor besluttet vi oss hurtig for en ekstra overnatting i Weymouth, så vi hadde en dag til å gjøre alt klart. Grått, vått og kaldt var det, men havnen lå midt i den lille hyggelige byen og vi fikk da også tid til en tur på den lokale café på dagen og fiskerestauranten på kvelden – nydelig hummer! Det er et must – lokal mat alle steder vi kommer. 

I og med at havnen ligger midt i byen er det litt trangt om plassen, så vi lå 6 båter utenpå hverandre. Hyggelige naboer så det var på ingen måte noe problem, trodde vi, frem til dagen etter hvor den nest inderste båten plutselig fant ut at nå skulle han bare avsted. Uten å snakke med oss andre, fjernet han strømstikk og frigjorde fortøyningene (!) så vi og de tre andre båtene som var bundet på oss var på god vei ut i havnebassenget. Heldigvis hadde pappa fatt i en av våre trosser og med hjelp fra nabobåten fikk de trukket oss inn igjen. Ingen imponerende oppførsel, så det var ikke så vanskelig å overgå den avskjeden når vi skulle avsted en time senere.

Vi hadde god seilas og fart i løpet av dagen, men en relativt vanskelig nattseilas over den engelske kanal på grunn av massiv trafikk. Vi har en Navtex ombord som gir oss værmeldinger underveis, og når det tikket inn en værmelding som varslet muliget for near gale (tett på storm) i den sydlige delen av Biscayen besluttet vi å gå til havn i Frankrike. Sent om aften ankom vi Camaret, ved innseilingen til Brest, en hyggelig liten lystbåthavn. 191 nautiske mil etter avreise fra Weymouth. Det var godt med en etterlengtet god natt med søvn!

2 Kommentarer

Brighton Pride

Fra Dover’s 1000 år gamle slott til gay-lesbian parade i Brighton – kultur undervisning på første rekke 🙂

11 Kommentarer

Den engelske kanal

Det er vist kun en ting å si om den engelske kanal for vår del – motvind!!! og selvfølgelig også motstrøm… Vi har stort sett hele veien fra Dunkerque til Brighton hatt vinden rett imot – mellom 12-15 sekund meter og 2 meter høye bølger.

Men, det positive er at damen ombord endelig har fått søben (som man sier på dansk). Takk for alle gode råd.. Det er utrolig hvor mye det hjelper på sjøsyken når man spiser og drikker i løpet av dagen gitt.. Etter turen til Dunkerque var jeg rimelig oppgitt, og satte meg direkte ned etter vi kom i havn og lese om sjøsyke. Som flere skriver er mat, søvn og drikke viktig.. Det er vel i grunn ganske innlysende, men jeg må innrømme at jeg de første turene ikke klarte å overskue at jeg var nødt til å gå nedenunder for å gå på toalettet. Det er en kamp hver eneste gang når båten banker pæle (slår i bølgen). Allerede på vei ned har man kvalmen i halsen. Så jeg tenkte vel at jo mindre jeg drikker jo færre besøk dernede. Men, endelig har jeg kommet på bedre tanker, nå prøver jeg å spise hver eneste gang jeg merker et snev av kvalme, jeg drikker rikelig med vann og holder meg i gang med noe det meste av turen. Og, det har altså hjulpet foreløpig og vi krysser selvfølgelig fingre for at det fortsetter.

8 Kommentarer

Dover Castle

Imponerende bygningsverk som mer eller mindre står som fra den gang det ble bygget, på tross av at det har blitt angrepet utallige ganger gjennom de siste 1000 års krig. Slottet ble bygget allerede i slutten av 1100-tallet og har vært i bruk helt frem til slutten av det 20.århundre hvor tunnelsystemet under slottet har vært forbredt som beskyttelsesrom for den engelske regjering i tilfelle av en atomkrig. Slottet var sentralt under 2. verdenskrig hvor general Ramsay planla operasjon Dynamo, som reddet 338.000 soldater hjem fra Frankerike på kun 9 dager.

1 Kommentar