I tilfelle noen har lest ekstrabladet i dag…
Lagt op af Kjersti i Atlanterhavet den 20. maj 2012
Jeg fikk nettopp en vennlig opprigning fra Thomas og min’s trofaste hjelper og nabo i Lynetten, men spørsmålet om drengene var i god behold..
Ekstrabladet har nemlig hatt en artikkel i dag om at to danske seilere ble reddet i land fra deres redningsflåde på vei til Azorene. Alle opplysningene i artiklen avkreftet at det skulle være Thomas og Simon, men for å være på den sikre siden har jeg vært i kontakt med SOK (Søværnets Operative Kommando) og de fortalte også at det IKKE var Frøja. Bare så ingen blir bekymret, det var jeg nemlig selv i et par minutter 
Så er atlanterhavsturen igang!
Lagt op af Kjersti i Atlanterhavet den 19. maj 2012
Så har drengene forlatt Karibien og St John og er på vei ut på det store hav!
Jeg fikk akkurat en oppdatering fra de om at de nå rundet kanten av Jost von Dyke med 20 knop inn foran, bitte vind, og de går i øyeblikket 7 knop.
Ønsker dem en riktig god tur over og håper turen går kjapt og smertefritt
Mens jeg venter…
Lagt op af Kjersti i Atlanterhavet, Karibien den 16. maj 2012
… på å ta den korte turen over Atlanteren på 10 t og 40 min!
.. er drengene i gang med de siste forberedelsene til den noe lengre turen de skal ut på, pluss/minus 3 uker regner de med. Simon landet på St Thomas i går, litt av en overgang fra kalde Grønland!
Thomas har studert været nøye de siste dager og satser på at avgangstidspunktet fra USVI blir en gang i løpet av weekenden. Men, som alltid i seilas, så avhenger det helt av vind og vær.
Sist gang vi seilte over fikk vi Satelitt telefonen samme dag som vi seilte og vi fikk derfor kun satt oss inn i den mest basale informasjonen, men denne gangen er vi litt mer forberedt på den fronten og derfor regner vi med å kunne ha litt kontakt underveis. Jeg videreformidler selvfølgelig informasjonen her, sånn at vi alle kan følge med i hvordan det går!
Sees snart 
Nordmannen mønstrer av…
Lagt op af Kjersti i Karibien, U.S Virgin Islands den 12. maj 2012
Så kom dagen!
Det var et vedmodig øyeblikk da det norske flagget på Frøja skulle heises ned… Etter snart to år, 13.000 nm og helt utrolig mange fantastiske opplevelser er langtursseilereventyret over for meg, for denne gang.
På tross av at det fortsatt er et par dager til jeg reiser hjem (vi unner oss et par dagers hotell-opphold), så var det ikke lett å ta forvel med Frøja. Jeg hadde aldri trodd at en båt skulle komme til å bety så mye for meg, men den “stedige, gamle damen” er helt spesiell for meg!
MEN, Frøja’s tur slutter jo ikke her og det gjør min jobb som “blogg-redaktør” heller ikke, vi skal selvfølgelig følge gutta til de er trygt over atlanteren!
Gleder meg til å se dere alle sammen hjemme
Translator
